Har trent mer bevisst på lydighetsmomenter i det siste, og Molly viser framgang på det meste vi tukler med. Har jo så smått planlagt å prøve oss på bronsemerket i løpet av 2006, og dermed blir treningen litt mer målrettet i forhold til hvilke grunnferdigheter Molly bør ha inne før vi begynner å sette sammen ferdige øvelser.
Har nå i noen dager frisket opp "sitt" og "dekk", og vekslinger mellom disse. Det går veldig fint, kjapt og kontant - også på (noenlunde) avstand. Problemet vi hadde i vekslingen fra dekk til sitt, der hun reiser seg for så å sette seg igjen, ser ut til å være på god vei til å løses.
"Stå" er adskillig mindre solid. Det går greit rett foran meg, men på avstand blir det fort noen små skritt. Her må det terpes. En mulig løsning kan være å kalle henne inn, for så å kaste en ball over hodet hennes når hun er nesten helt inne - og si "stå" idet vi gjør det.
Fri ved foten er også så som så. Hun er litt het på grøten og kommer ofte langt fram/ploger. Å sette seg i utgangsstilling når jeg stopper er heller ikke 100%. Er hun helt på nett og i skikkelig treningsmodus går det bra, så det er da noe å bygge på. Sittene er stort sett ikke skeive lenger, men det er mer å hente i forhold til det å sette seg for langt fram/bak.
For å bedre på dette har vi begynt å kikke litt på "bakpartskontroll", og hun er godt i gang med å lære å rygge når hun står rett foran meg. Neste steg blir å ta det ved min side. Vi prøvde det uten hell for en tid tilbake, men da var ryggingen mye mindre naturlig for henne.
Så var det denne h*lskikes apporten, da...
Før jeg begynte å trene på apport, var jeg såpass blåøyd at jeg trodde Molly ville klare "alt" bare ting ble lagt til rette for det. Når hun i tillegg er verdensmester i å apportere sokker (og også sko av og til), trodde jeg det skulle gå som en lek. Så feil kan man ta.
Joda, hun snuser på bukken og tar som regel munnen over den, men så stopper det opp. Hun tygger, vil ta tak i enden i stedet for midten, og spytter ut tvert hun får sjansen. Vi prøver å klikke inn dette, og jeg har ganske sikkert timet klikket en tidel for seint, sånn at selve utspytingen har blitt forsterket. Resultatet av at vi står fast, er at forsterkningsfrekvensen blir alt for lav. Det igjen fører til en frustrert Molly som ikke deltar med samme liv og lyst som i andre øvelser. Må nok se nøye både på timing, forsterkningsfrekvens og -kvalitet skal dette gå bra.
Har lett opp et par artikler som kanskje kan hjelpe oss, så det er vel bare å kjase videre. Og jada, jeg vet at terping må påregnes, men alle andre ting vi har jobbet med har liksom gått så lett og med så målbar framgang at det føles litt tungt når en overhodet ikke kommer noen vei.
Gode tips mottas med takk :)
Litt av problemet per i dag, er at vi trener alene og uten innspill fra folk som faktisk kan lydighet. Har nå mer eller mindre bestemt oss for å melde oss in i Nidaros Brukshundklubb - både med tanke på kurs og treningsmiljø.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar