27 juni 2008

Long time...


Tja... nå er det snart 15 måneder siden vi skrev noe her sist... Jeg vet, ekstremt elendig.

Dalende motivasjon og diverse ting skjøv bloggskriving i bakgrunnen, men mest av alt er det selvsagt snakk om latskap...

Anyway, prøver å komme i gang igjen etter diverse oppfordringer. Til at det har gått over et år, er det skremmende lite å berette om egentlig - både når det gjelder trening, konkurranser og hverdagsliv. Min hellige lovnad om konkurransedebut i 2007 gikk i vasken, så langt har det vært dårlig også i 2008. Til mitt forsvar har vi i alle fall meldt oss på to LP-konkurranser i år. Men til den første i april kom Molly i løpetid og til den andre hadde jeg foten i gips pga brukket tå...
Men nå er vi begge i slag, og skal scanne etter stevner på sensommeren. Steinkjer kanskje? Nidaros?

LP-treningen har vært særdeles mangelfull utover våren, men vi har fått til noen få økter. Molly virker veldig gira på å jobbe, og gjør det hun skal tilnærmet 100 prosent. Jeg tror - hvis jeg klarer å ha is i magen - at det vil være lurt å "sultefore" henne i forhold til lydighetstrening i de siste par ukene før konkurranse. Noen ihuga skippertaksterping de siste dagene tror jeg i alle fall vil slå dårlig ut.
Jeg har jobbet mye kveld, og ikke fått deltatt mye på fellestreninger den siste tida. Det gjør meg litt usikker på miljøutfordringer, men vi får bruke sommeren godt.

Siden sist kan jeg vel også nevne at vi har tatt bronsemerket i agility - etter feilfritt løp på ca en tredel av tidsgrensa :D
Det gjør det fristende å starte i konkurranse, men vi må nok trene en del på slalåmen først...

I det daglige går alt sin vante gang, egentlig. Molly er på mange måter blitt voksen, samtidig er hun på mange måter den samme gamle fjolla :) Hun er skikkelig pappadalt, når vi er inne skal hun kose og ligge inntil - når vi er ute holder hun seg trofast i nærheten. Hun er blitt en utrolig enkel hund å ha med å gjøre på de fleste måter - ei lydig, rolig og snill dame som er koselig mot alle vi møter og som kommer på besøk, og som trives så lenge pappa er i nærheten. Vi koser oss med lange turer og slaraffenliv i sofaen og er nok blitt et slags radarpar... :p

I forhold til andre hunder synes jeg hun er blitt tryggere det siste året. Jeg ser at den grunnleggende usikkerheten er der fortsatt, men det virker som hun tross alt har selvtillit eller modenhet til å takle ting uten å ty til skarphet.
Sånt er vanskelig å angripe, og det er mulig jeg innbiller meg ting - men i hundemøter synes jeg faktisk det har hatt veldig god effekt å opptre "gledesstrålende" overfor Molly. Det vil si at dersom vi møter en annen hund, sier jeg til Molly med glad-stemme: "oj, se deeer for en fin hund!" eller noe lignende, som om vi hadde møtt en person vi kjenner godt. Tidligere ble jeg nok litt anspent selv, noe som utvilsomt forplantet seg til Molly. Når jeg slapper av og "gleder meg", merker jeg at det tar luven av hennes usikkerhet. Så ser jeg heller mellom fingrene med at hun eventuelt trekker mot den andre hunden, nå har fokus vært å fjerne litt av den negative forventningen.

I det siste har vi hatt et par virkelig flotte opplevelser, der Molly har hilst på andre tisper som har vært skikkelig ampre. I stedet for å svare eller søke støtte fra meg har hun snudd seg bort, dempet og avverget konflikt på egen hånd. Veldig bra å se :)
De få tilfellene der hun har begynt å knurre er nesten alltid under den aller første snusingen (i bånd). Hun finner ut hvem nå dette er (som regel ei jevngammel tispe), og liker ikke resultatet. Da tar jeg henne ut av situasjonen tvert og kommanderer henne i sitt/dekk. Ser ut til å fungere, når i alle fall inn uten problemer. Hun er jo ikke spesielt begeistret for store hunder i utgangspunktet - derfor var det også strålende å se henne leke ubesværet med en Grand Danois og en Riesenschnauzer i løpet av den siste uka :)

Så vi har hatt et fint år på de aller fleste måter, bortsett fra i forhold til konkurransedebut. Jeg er lei av å love ting, men i år må det skje... :D

Så har jeg tenkt å starte en ny tradisjon: I hvert blogg-innlegg skal jeg legge inn min favorittsang for øyeblikket (ja, musikk betyr like mye for meg som hund...) Først ut er 70-tallsklassikeren "Ain't No Love In the Heart of the City" med soulbamsen Bobby Blue Bland, senere samplet av Jay-Z:

02 april 2007

Aktuelle LP-konkurranser

Mest som en huskeliste og "dårlig samvittighet" på trykk:

Her er noen LP-stevner som arrangeres utover året, der det kan være aktuelt å delta. Siden det ikke klaffer med debut i mai eller på Nidaros' stevne 10. juni, SKAL vi debutere på Oppdal 16. eller 17. juni. Det er herved bestemt (selv om påmelding ikke er sendt... :p )

16. og 17. juni: Oppdal Hundeklubb
23. og 24. juni: NKK Trondheim
19. august: Nidaros Brukshundklubb
1. september: Steinkjer Hundeklubb
27. oktober: Fosen Brukshundklubb

Av disse regner jeg med at vi i alle fall slenger oss med på Nidaros-stevnet i august - så får vi se på resten.

01 april 2007

Beklager, Molly


Har de siste dagene tenkt en del på det forrige innlegget i bloggen. Når jeg leser det, får jeg nesten lyst til å slå meg selv i hodet med noe hardt - og føler jeg var for negativ overfor en så super hund som hun er blitt. Hvem er det jeg tror jeg er som "krever" en enda mer fantastisk hund enn den jeg har?

Nei, Molly fortjener bedre.

- Jeg har en hund som er utelukkende trivelig mot alle folk hun møter.
- Jeg har en hund som etter hvert er blitt veldig lydig.
- Jeg har en hund som oppsøker meg fordi den har LYST til det, i motsetning til en hund som gjør det jeg sier av frykt for hva som kan skje dersom den ikke gjør det. Det føles godt å vite at hun er blitt slik på grunn av positiv trening - at hun ønsker å gjøre det jeg sier i stedet for å være redd for å gjøre det jeg IKKE sier. Det kan faktisk funke... :)
- Jeg har en hund som er en engel i heimen. Som slapper av, koser seg og trives.

Siden sist har hun knapt hatt en eneste negativ greie med andre hunder heller. Har lekt og kost seg, og ikke sett behovet for å være kjip. Jeg er strålende fornøyd.

Molly var også med på en spesiell greie for et par uker siden. Gratisavisa Natt&Dag skal ha en sak om jazzvokalisten Kirsti Huke, og sistnevnte ønsket å ta bilde sammen med en hund. Vi ble forespurt, og Molly gjorde en formidabel innsats i løpet av en nesten to timer lang photo shoot i ukjent miljø inne på et utested i byen. Superoppmerksom, lydig og vennligheten selv til alle hel- og halvpunks som droppet innom - selv om hun tisset inne i lokalet på slutten av seansen... :)
Skal få postet bildet her når det foreligger.

Vi har også vært på to fellestreninger med folk fra Hundesonen. Veldig hyggelige folk og hunder, og Molly har vært flink. Den første gangen var det varmt (eller rettere sagt varmere enn vanlig), og Molly var ganske dvask.

I dag gikk det bedre. Vi var innom alle øvelsene for klasse 1 (bortsett fra tannvisning - glemmer nesten det viktigste ved å trene sammen med andre...).
Lineføringa er ålreit, men må jobbe enda mer med utholdenheten. Prøver å legge inn tempoforandringer og vendinger ganske ofte for å holde henne på tå hev, og det fungerer ganske bra.
Dekk fra holdt er grei. Trente en del på å unngå "testing" med å sette seg opp før kommando - med hell. Så mye hell at hun mot slutten av treninga ikke satte seg opp på kommando... Men da var hun sliten og det var flere ting som gikk litt i surr.
Innkalling fra sitt var veldig bra. Fin fart og presisjon - ser ut til at det har lønt seg å konsekvent kjøre øvelsen tidlig i øktene.
Hopp over hinder gikk kjempebra, selv med en litt for høy palle som hinder. Må nok kvalitetssikre at hun ikke hopper før kommando, men denne er så å si bra nok.
Stå under marsj begynner virkelig å sitte. Selve stoppen er godkjent, og hun står støtt når jeg går unna, mot og rundt. Tror likvel jeg skal kvalitetssikre selve ståen enda mer - ikke minst med tanke på senere klasser og stå under innkalling.
Fellesdekken gikk kjempebra. Hun lå i to minutter - og jeg belønnet bare én gang underveis, da hun var dyktig og ble liggende selv om "nabo" Tinka reiste seg. Flink!

Bilder fra den siste treninga finner du på sidene til Ingvild og Tinka

Så det ser bra ut, dette her. Øvelsene er bortimot der jeg vil ha dem, og det gjenstår bare å trene litt mer konkurranselikt og strekke tiden mellom belønningene.
Dessverre ser det ut som jeg verken får til å debutere på stevner den 6. mai eller den 10. juni. NKK Trondheim blir en litt heftig start, frykter jeg. Men får finstudere terminlista og plotte inn et stevne i løpet av våren/sommeren.

01 mars 2007

En purkete pappadalt

Siden den siste løpetida har Molly forandret seg ganske kraftig. Jeg har sett endringer i adferden etter hver løpetid, men aldri noe i nærheten av det som har skjedd nå.

Særlig to viktige ting har endret seg. Vi tar selvfølgelig det positive først ;) :

- Endelig ser det faktisk ut til at hun er blitt ordentlig voksen. Tendensen har jo vært der en stund, men fortsatt har hun funnet det nødvendig å utvise barnslighet på høyt nivå ved enkelte andledninger. Men nå har jeg plutselig fått en hund som nesten ikke finner på tøys, og som er blitt veldig lydhør og opptatt av pappa. Løs på tur kan hun finne på å gå fri ved fot med uavbrutt fokus i fem minutter i strekk. Jeg blir nesten litt beklemt, gir henne frikommando og vil at hun skal tøyse rundt, men den gang ei. Hun er nesten som limt til meg. Hun reagerer også tvert på innkalling, selv når det er andre hunder i nærheten (nesten særlig da). Veldig uvant og nesten litt nifst - men for all del, jeg klager overhodet ikke :D

- Så til det litt mindre hyggelige: Holdningen til andre hunder er forvandlet fra rabiat lekelyst til adskillig mer skepsis. Nå kommer jo ikke dette som noen bombe; hun er jo en litt usikker hund som alltid har vært veldig "vær så snill og lik meg" overfor andre hunder i stedet for å gi litt faen som tryggere hunder gjør. Samtidig har hun jo brummet litt til jevnaldrende tisper sånn innimellom det siste året.
Men nå sert det rett og slett ut til at hun ikke ser vitsen i å leke med andre hunder lengre. Greit nok det - men jeg ser at hun rett og slett synes det er litt masete og ukomfortabelt. Hun søker til meg som for "beskyttelse", og kan si fra ganske kraftig overfor intense unghunder. Det går greit når hun er løs - da kommer hun seg unna og inn til meg. I bånd er det adskillig mer spent. Da er hun ikke spesielt trivelig. En klassisk sak det der. Samtidig kan hun vokte ganske intenst gjenstander som er "våre" og som andre hunder kommer i nærheten av. Hun er på vei inn i en innbilt-periode, som tidligere har vært vanskelige, men jeg vil ikke la det være noen sovepute heller.

Nå skal det sies at per dags dato aldri har vært i skikkelig bråk. Det blir som regel med litt knurring og reising av bust. Men så er jeg også ekstremt oppmerksom på at hun ikke skal få noen som helst slags gevinst ved å være bitchy, og fjerner henne fra enhver situasjon der det kan tenkes å utvikle seg. Heldigvis har lydigheten blitt mye bedre i takt med surhetene, så det går bra å kalle henne ut av situasjonene.

Det er jo to måter å løse dette på. Enten å akseptere at hun ER usikker og aldri kommer til å gå perfekt sammen med alle andre hunder, men holde henne i sjakk med ren lydighet. Eller å prøve en (i dag) lengre vei med å prøve å gjøre henne tryggere. Alderen hennes taler jo definitivt mot det siste, mens den første taktikken ikke holder når man møter løse hunder uten kontroll som kommer stormende uansett hvor god kontroll jeg har på Molly.

Jeg ser ikke på dette som noe veldig stort problem. At hunden ikke liker alle andre hunder er ingen katastrofe - det er jo heller ikke slik at hun er rabiat på noen måte. Av ti hunder vi møter har hun "issues" med kanskje to av dem. Men det skjer ikke sjeldnere, for å si det sånn. Jeg er optimist med tanke på lydigheten hennes, og føler jeg kan kontrollere henne veldig bra etter hvert.

Vi får nå se, dette hundelivet har nå sine ups and downs som vanlig. I løpet av våren skal vi forøvrig på nytt agilitykurs og muligens enda et Ellinor-kurs i regi av dalmisklubben. Vurderer også å melde oss på vårens LP-treningsgruppe i Nidaros.

19 februar 2007

Formen tilbake!

Så viste det seg heldigvis at den lunkne LP-formen under løpetida ser ut til å være et blaff :)

Etter et opphold på et par uker pga sprengkulda, trente vi ei lengre økt oppe på fotballbanen (som nå lignet mer en skøytebane). Og det var en helt annen Molly nå gitt. På grunn av underlaget prøvde vi ikke "fartsøvelser" som innkalling, men jobbet særlig mye med fri ved foten - som jeg var noe deprimert over i forrige innlegg. I dag var den helt strålende! Passe intensitet, full fokus, riktig posisjon og våken ved vendinger og fartsforandringer. Terpet også masse på små vendinger, ett-to skritt i alle retninger osv, og hun hang som limt ved foten. Så utrolig fornøyd med henne!
I tillegg ble det noen rep. på stå under marsj, og den sitter brukbart. Utfordringen ser jeg blir å holde ståen til jeg ber henne sitte. Hun deiser lett ned i utgangsstilling så snart jeg stiller meg på sida. Men nå som jeg er fornøyd med delmomentene, har jeg tenkt å gå planmessing fram med baklengskjeding. Håper det kan hjelpe.
Dekk fra holdt er jo ganske safe, men fortsatt er det dette med at hun juksedekker. Må trene dekk en del separat framover.

I morgen er det trening med prikkefolket - så får vi se om hun er like flink med forstyrrelser. Er optimist, det virker på et vis som hun i større og større grad tar et forstyrrende miljø som et slags signal på å være fokusert. Tiden vil vise. Går treningen bra framover de neste ukene, vurderer jeg å melde meg på LP-stevne på Skjetlein 6. mai. Det blir i så fall debuten. Må telle litt på knappene og vurdere om vi klarer å presse inn tilstrekkelig konkurranselik trening før den tid - men det virker som et fint stevne å debutere på. Ikke alt for kaotisk og masete.

Molly har ellers blitt fryktelig voksen og oppmerksom generelt etter at løpetida sluttet. Forrige uke, på tur med de andre dalmatinerne, syntes hun det var minst like stas å dilte i beina mine og gå fot i stedet for å herje - så NOE har definitiv skjedd. Jeg lyver jo dersom jeg sier noe annet enn at det er deilig. Molly har jo herjet for et helt liv fram til nå, så hun tar nok ikke skade av å bli litt roligere :)