Long time...

Tja... nå er det snart 15 måneder siden vi skrev noe her sist... Jeg vet, ekstremt elendig.

Dalende motivasjon og diverse ting skjøv bloggskriving i bakgrunnen, men mest av alt er det selvsagt snakk om latskap...

Anyway, prøver å komme i gang igjen etter diverse oppfordringer. Til at det har gått over et år, er det skremmende lite å berette om egentlig - både når det gjelder trening, konkurranser og hverdagsliv. Min hellige lovnad om konkurransedebut i 2007 gikk i vasken, så langt har det vært dårlig også i 2008. Til mitt forsvar har vi i alle fall meldt oss på to LP-konkurranser i år. Men til den første i april kom Molly i løpetid og til den andre hadde jeg foten i gips pga brukket tå...
Men nå er vi begge i slag, og skal scanne etter stevner på sensommeren. Steinkjer kanskje? Nidaros?

LP-treningen har vært særdeles mangelfull utover våren, men vi har fått til noen få økter. Molly virker veldig gira på å jobbe, og gjør det hun skal tilnærmet 100 prosent. Jeg tror - hvis jeg klarer å ha is i magen - at det vil være lurt å "sultefore" henne i forhold til lydighetstrening i de siste par ukene før konkurranse. Noen ihuga skippertaksterping de siste dagene tror jeg i alle fall vil slå dårlig ut.
Jeg har jobbet mye kveld, og ikke fått deltatt mye på fellestreninger den siste tida. Det gjør meg litt usikker på miljøutfordringer, men vi får bruke sommeren godt.

Siden sist kan jeg vel også nevne at vi har tatt bronsemerket i agility - etter feilfritt løp på ca en tredel av tidsgrensa :D
Det gjør det fristende å starte i konkurranse, men vi må nok trene en del på slalåmen først...

I det daglige går alt sin vante gang, egentlig. Molly er på mange måter blitt voksen, samtidig er hun på mange måter den samme gamle fjolla :) Hun er skikkelig pappadalt, når vi er inne skal hun kose og ligge inntil - når vi er ute holder hun seg trofast i nærheten. Hun er blitt en utrolig enkel hund å ha med å gjøre på de fleste måter - ei lydig, rolig og snill dame som er koselig mot alle vi møter og som kommer på besøk, og som trives så lenge pappa er i nærheten. Vi koser oss med lange turer og slaraffenliv i sofaen og er nok blitt et slags radarpar... :p

I forhold til andre hunder synes jeg hun er blitt tryggere det siste året. Jeg ser at den grunnleggende usikkerheten er der fortsatt, men det virker som hun tross alt har selvtillit eller modenhet til å takle ting uten å ty til skarphet.
Sånt er vanskelig å angripe, og det er mulig jeg innbiller meg ting - men i hundemøter synes jeg faktisk det har hatt veldig god effekt å opptre "gledesstrålende" overfor Molly. Det vil si at dersom vi møter en annen hund, sier jeg til Molly med glad-stemme: "oj, se deeer for en fin hund!" eller noe lignende, som om vi hadde møtt en person vi kjenner godt. Tidligere ble jeg nok litt anspent selv, noe som utvilsomt forplantet seg til Molly. Når jeg slapper av og "gleder meg", merker jeg at det tar luven av hennes usikkerhet. Så ser jeg heller mellom fingrene med at hun eventuelt trekker mot den andre hunden, nå har fokus vært å fjerne litt av den negative forventningen.

I det siste har vi hatt et par virkelig flotte opplevelser, der Molly har hilst på andre tisper som har vært skikkelig ampre. I stedet for å svare eller søke støtte fra meg har hun snudd seg bort, dempet og avverget konflikt på egen hånd. Veldig bra å se :)
De få tilfellene der hun har begynt å knurre er nesten alltid under den aller første snusingen (i bånd). Hun finner ut hvem nå dette er (som regel ei jevngammel tispe), og liker ikke resultatet. Da tar jeg henne ut av situasjonen tvert og kommanderer henne i sitt/dekk. Ser ut til å fungere, når i alle fall inn uten problemer. Hun er jo ikke spesielt begeistret for store hunder i utgangspunktet - derfor var det også strålende å se henne leke ubesværet med en Grand Danois og en Riesenschnauzer i løpet av den siste uka :)

Så vi har hatt et fint år på de aller fleste måter, bortsett fra i forhold til konkurransedebut. Jeg er lei av å love ting, men i år må det skje... :D

Så har jeg tenkt å starte en ny tradisjon: I hvert blogg-innlegg skal jeg legge inn min favorittsang for øyeblikket (ja, musikk betyr like mye for meg som hund...) Først ut er 70-tallsklassikeren "Ain't No Love In the Heart of the City" med soulbamsen Bobby Blue Bland, senere samplet av Jay-Z: