Bakgrunn del 4

Aktiviteten i Trøndelagsgruppa av Dalmatinerklubben har tatt seg kraftig opp i høst.

I september arrangerte gruppa dressurkurs med Ellinor Antonsen - som blant annet er kjent som bruksdommer og ansvarlig for brukshundspalten i "Hundesport". Én teorikveld, to hele kursdager samt tre lange oppfølgingskvelder er ikke småtteri (gratis var det også).

Metodemessig var kurset litt annerledes lagt opp enn det vi hadde drevet med tidligere. Det baserte seg mer på Järveruds metoder (positiv nyinnlæring, men deretter en kravfase der hunden kan/bør korrigeres for feil) enn på klikkerfilosofien. Ellinors utgangspunkt var at det skal være enkelt (realtivt sett) å trene hund. Enkelt og samtidig resultatorientert.

Fokus ble satt på "byggesteinene" eller "grunnmuren" i hundens repertoar. Det vil si basisferdigheter som sitt, dekk, stå osv. Poenget er at dette MÅ sitte for at man skal kunne bygge videre på "huset", samtidig som at en "sitt som sitter" virker forebyggende på mye uheldig adferd i hverdagen.

Jeg har sansen for klikkerteorien. Samtidig vet jeg at jeg vil finne det vanskelig å korrigere hunden fysisk. Likevel var kurset interessant, og som nybegynner mener jeg det er viktig å åpne opp for andre tanker. Å ikke forkaste noe før man i det minste vet hva det handler om. Og at det virket, var det liten tvil om. Molly fikk stor framgang i.f.t å ikke bryte kommandoer, og tilsvarende positiv framgang så man også hos de andre hundene.
Etter hvert har jeg kommet fram til at det viktigste er at alle får hunder de kan leve med i hverdagen - og at måten de oppnår det på er av mindre betydning (da snakker jeg ikke om direkte voldelige metoder). Det er mange veier til målet, og alle må selv velge den de synes fungerer best.

Problemet for vårt vedkommende er vel helst at vi nå gjerne sauser metodene sammen - som de glade amatørene vi er... :) Jeg liker arbeidsgleden og initiativet hunden viser når vi klikkertrener, samtidig synes jeg metoden er svært vanskelig å bruke hensiktsmessig når det er snakk om å trene bort uønsket adferd. Til innlæring er det topp (vi frishapet f.eks en "snurr" på et par kvelder), til avlæring er det litt verre. Molly trenger å få økt impulskontroll i enkelte situasjoner, og der føler jeg at en mer tradisjonell tilnærmingsmetode gir den nødvendige roen som hun mangler når klikker'n er framme. Akk ja, dette vil vel kverne rundt i hodet i noen måneder og år - og stakkars Molly må pent finne seg i å være prøvekanin :)

Men best av alt med kurset; et respektabelt antall prikkeeiere fikk møttes og trent sammen, noe som forhåpentligvis vil føre til at vi får et rasemiljø i byen som er opptatt av mer enn utstilling.

Klubben arrangerte også ei flott og gratis agilityhelg på Gauldal Hundeklubbs bane på Kvål i oktober. Kjempeartig, og Molly fikk utviklet hinderpasseringene og samtidig trent litt på kombinasjoner. Og ja da, nå skal vi snart begynne å trene slalåmen seriøst også :) Samme helg slengte vi oss med da det ble arrangert Myndesprint. Molly kom på 4. plass i gjesteklassen, et respektabelt resultat som gjorde pappa stolt :D