Molly matvrak

Vi har vel innimellom lurt på om Molly - om hun hadde fått sjansen - hadde villet spist seg i hjel. I forrige uke fikk vi et slags svar...

Jeg var på jobb, Toril på skolen, og Molly passet huset. Dagen før hadde jeg kjøpt en ny, 15 kilos fôrsekk. Etter at jeg hadde gitt henne frokost, rullet jeg bare sammen papiret på toppen. Vi har ei tønne vi setter fôret i, men den rommer ikke mer enn at vi må la sekken stå "åpen" den første uka eller så. Toril har pleid å tre en plastpose over toppen, men det glemte selvfølgelig jeg å gjøre denne dagen.

Da Toril kom hjem i 15-tida, tok hun Molly ut for å tisse. Da kastet Molly opp. Det er jo ikke så uvanlig, og de to damene gikk ut på ettermiddagstur som vanlig. Etter turen maste ikke Molly om mat, noe som er sjokkerende uvanlig. Vi satte nå likevel fram matskåla, og Molly spiste pliktskyldigst opp - uten den store entusiasmen.
Utover kvelden var Molly knapt oppe fra sengeleiet - og jeg la merke til at hun var da uvanlig svær? Ja - hun så rett og slett feit ut. Jeg begynte å bla i "sykdomsboka", og hadde ikke før tenkt "magedreining", så spydde Molly ei svær ruse med ufordøyd fôr...

Da demret det for Toril, som husket at fôrsekken hadde stått åpen da hun kom hjem. Vi veide sekken, og med kjapp hoderegning fant vi ut at det var nærmere halvannet kilo fôr som hadde forsvunnet i "løse lufta". Enten hadde Eukanuba knepet på mengden i sekken, eller så hadde Molly gaflet i seg seks dagers matrasjon på kjappen!

Vi ringte veterinærvakta, som ba oss om å komme fortere enn svint. Ved overspising er faren stor for magedreining - kanskje det skumleste en hund kan utsettes for. Magesekken dreier om sin egen akse, ingenting kommer inn eller ut, det utvikles giftige gasser, hunden går i sjokk og kan dø i løpet av en halvtime!

Vi lempet Molly i bilen og kjørte til Heimdal. Tok røntgen som konstaterte at hun hadde spist fôrmengder på størrelse med en fotball, men fikk dra hjem med noen medisiner og streng beskjed om ikke å fore eller gå tur de neste par dagene. Bedøvelse måtte hun også få, ettersom hun nektet å legge seg rolig på sida for å bli røntget.

Det gikk bra, og Molly er nå i normalt gjenge igjen etter noen dager med faste og deretter mild kost i form av fiskeboller og ris. Men man gjør seg jo noen tanker - hva om Toril avbrøt Molly i gjerningen? Hva hadde i så fall skjedd dersom vi hadde kommet hjem la oss si en time senere? Skumle greier!
Nok en livsviktig lærdom (bokstavelig talt) for oss å ta med oss videre. Om bikkja har lært noe som helst av det hele, er vel heller tvilsomt... :)