Bakgrunn del 2

Da Molly var litt over fire måneder gammel, gikk vi vårt første spor. Med god hjelp fra Inger Jacobsen, som konkurrerer i høyeste klasse bruks sammen med sin super-dalmis Arve, gikk Molly to strake 50-meters spor uten problemer. Det fikk oss til å se litt av potensialet i hunden, og det har vi tenkt å utvikle videre.

Vi trente ellers en del hverdagslydighet, og hadde valgt å prøve ut såkalt "klikkertrening"
(i grove trekk en treningsmetode der du belønner den adferden du vil ha, og ignorerer den du ikke ønsker i stedet for å straffe. I tillegg bruker du en klikkerboks som lager en lyd som forteller hunden at "akkurat DER gjorde du noe bra"). Effekten var god, og Molly likte å trene og å lære - eller rettere sagt; hun var lett å belønne både med godbiter og med lek. Rasen har ikke ord på seg for å være spesilet lett å trene, men vi ble positivt overrasket.

Hverdagslivet kom i gjenge igjen, og Molly taklet heldigvis fint å være alene noen timer da vi begynte på jobb og skole igjen etter sommeren. Hun viste seg ellers som en meget sosial hund, som meget aktivt søkte kontakt med mennesker og andre hunder. Sett i ettertid burde vi kanskje vært mer selektiv når det gjelder hilsing og lek, for denne iveren i møte-/og hilsesituasjoner er noe vi fortsatt trener mye på å dempe. Vi trøster oss likevel med at det er bedre enn å ha en hund som er redd alt og alle.

I november og i januar debuterte Molly i utstillingsringen, som deltaker på to valpeshow. Hun gikk ikke til topps, men fikk gode kritikker begge ganger. Oppmuntrende, selv om selve situasjonen, med alt kaoset rundt, var slitsomt for både hund og eiere.

I mellomjula fikk hun sin første løpetid, knapt åtte måneder gammel. En forholdsvis ukomplisert affære, selv om vi var på reisefot til Torils famile på Helgeland. Etter løpetida ble Molly merkbart roligere og mer "voksen".

Fortsetter i del 3