En dag med sting og skumle ting

Neida, streite-Sting, artisten kjent for kjedelig musikk og tantrisk sex kan være skummel nok, men det er ikke han det skal handle om.

Endelig skulle Molly ta stingene etter mageoperasjonen, og to ukers kortlufting var over! En del lite hyggelige besøk hos veterinæren i løpet av de siste månedene begynner å sette spor, og det var en betuttet Molly som steg inn på undersøkelsesrommet. Sist vi skulle ha henne til å legge seg på sida (for røntgen) var det håpløst for 2 stk å holde henne rolig nok.
Men det var bare å brette opp ermene og holde fast uten for mye mikkmakk. Og til tross for høylydte protester var det hele unnagjort på et par minutter - Molly virket nesten litt paff da det hele var over; "var det dette jeg hylte og bar meg for"?

For å feire nyvunnen frihet, la vi ut på det som skulle bli feriens første langtur. Vi var godt i gang da vi hørte det knaket i buskaset rett ved turstien. Såpass mye lyd at jeg skjønte det måtte være elg. Molly varslet og ville undersøke, men fikk henne med meg. Kikket inn i skogen, men så ingenting.
Etter å ha gått 150 meter, hørte jeg det kom noen bak oss. Snudde meg halvveis interessert for å se om det var en jogger eller syklist, da jeg fikk se ei elgku komme travende etter oss..
Tok med meg Molly ned i grøfta (hun hadde ennå ikke sett den), og håpet og trodde den bare forflyttet seg og ville bøye av. Men neida, hun kom bort mot oss, stanset 3 meter unna og sto og skrapte med forbeina.
Molly setter igang å bjeffe, mens jeg brøler mot den (aner ikke om det er riktig eller riv ruskende gal respons). Hun blir ørlite satt ut, og trekker seg noen meter bakover.
Jeg røsker med meg Molly, og flyr det beina kan bære i motsatt retning. Molly var heldigvis med på notene - det så ut som hun trodde vi trente på springmarsj :)

Heldigvis kom ikke beistet etter. Så meg likevel over skuldra på resten av turen.
Så nå er både hund og eier fysisk og mentalt utslitt...


I formiddag tok vi forresten ei lydighetsøkt, med "stå under marsj" og "fri ved foten" med vendinger.
Stå begynner endelig å ta form - det hjalp faktisk å trene litt uforstyrret inne på stua, hun tok med seg det gode ut. Hun stopper ved belønning fra hånda og ved avstandsbelønning bak henne, men slet mer dersom jeg la avstandsbelønningen foran som "omvendt doggie zen". Hun stopper da også, men ser på gjenstanden i stedet for å holde kontakten ved fot. Tror jeg skal vente litt til jeg har en mer stabil stå. Må også snart høyne kriteriene på selve stoppen - hun sleper et skritt eller to før hun blir stående.

Hun går ålreit fri ved foten, men vi må trene på å få lekre vendinger. Bakpartskontrollen ved venstrevendinger er ikke helt max - hun er tydelig vant til å vende fint ved innsitt, men dårligere til å kontrollere baken under bevegelse framover.