Endelig voksen?

Var på fellestur i regi dalmisklubben i kveld, og da skjedde det noe ganske nytt...

Molly har jo aldri vært kjent for å være verdens mest modne og avslappede hund. Men i dag, når hun gikk sammen med Trygve og Ingrids Furba og Lindas Luna, var hun på mange måter bøtteballettens roligste deltaker!

Jaja, nå hører det jo med til historien at Molly er drøyt to år og ingen av de andre hundene har fylt året ennå (husker med gru tilbake til hvordan Molly var på den alderen) - men til nå har Molly tross alt oppført seg som om hun er (minst) et år yngre enn hun faktisk er.
Hun har ikke modnes fort, men jeg tror sannelig damen er i ferd med å bli voksen!
Hun var med på litt tull og tøys da vi slapp dem, men hun avbrøyt faktisk leken frivillig for å komme inn til meg flere ganger - og det har vel knapt skjedd før. De sure faktene hun hadde mot de andre tispene rundt løpetida, er heldigvis helt borte.
Gikk fint i bånd gjorde hun stort sett også - enorm framgang fra de første fellesturene, da hun trakk som et uvær helt til hun ble for sliten.

Endringer i regimet fra søte feriedager til sure arbeidsdager ser ut til å gå bra for Molly. Hun er begeistret for at jeg kommer hjem, men ikke helt manisk. Hun har heller ikke ødelagt eller stjålet noe (selv om ei veltet brusflaske på bordet vitner om en viss aktivitet i jakt etter mat...
Har klart å følge forsettene om en morgentur på minimum en halvtime (med enten ei lita lydighetsøkt eller et godbitsøk innlagt), og hun er dau som ei sild og løfter knapt på øyelokket når jeg drar på jobb.

Dersom været blir fint, hadde vi tenkt å bade i Theisendammen sammen med Toril (som forøvrig passet Molly i helga da jeg drakk meg fotlaus på Storåsfestivalen) enten i morgen eller torsdag. Ser ut som om Molly trenger å få "flokken" ut på dypt vann før hun tar steget og legger på svøm...