Første fellestrening

Endelig kom vi oss oppover til Nidarosbanen og fellestrening. Fint og varmt vær og mange hunder (ca 15-20).

Trakk oss litt unna den tetteste hopen for å få fokus helt fra start, og det gikk bra. Veldig konsentrert og god kontakt hele økta, faktisk - flink Molly :)

Forholdene tatt i betraktning (har bare trent på plassen en gang før - og da omtrent alene), var det ei kjempebra økt fra Molly. Er nok adskillig mer å utsette på min jobb...

Jobbet mest med å holde posisjon, særlig stå. Tidligere har hun ikke mestret godt å bli stående når jeg passerer og krysser bak. I dag prøvde jeg først 4-5 repetisjoner med godbitskål fem meter rett foran henne - og det gjorde susen. 100% vellykkede repetisjoner. Prøvde å fjerne skåla - og nye 4-5 repetisjoner med 100% som jeg belønnet med kong. Maks uttelling og god læring!!

Stå under marsj var vel ikke helt på stell. Hun står, men trekker et par skritt og er treg. Den holder til nød på en "stå under marsj" i klasse 1, men må intensiveres kraftig før jeg kan begynne med stå under innkalling.
Fri ved fot, vendinger og bakpartskontroll var bra.

MIN store tabbe kom da det ble dratt igang fellesdekk. Ble overmodig med alle "tilskuerne" og strakk det aaaalt for langt. Hun har jo knapt ligget i fellesdekk før, og knapt ligget to minutter i enkeltdekk engang. Men dumme meg trakk det ut mot nærmere to minutter - da kom hun tuslende mot meg (heldigvis var hun uinteressert i de andre hundene - så ett positivt svar fikk vi jo ut av det). Tok henne med tilbake og la henne ned igjen, og lot henne ligge litt før oppsitt og belønning.
Hun pep også litt underveis. Ikke helt bra, men jeg tror og håper det skyldes at hunden ved siden av ble belønnet med drakamp litt innimellom (har da lyst til å være med, må du skjønne).

Jeg tror også jeg kjørte litt for lenge og intensivt økta sett under ett. Molly var bra med, men tror jeg kunne tjent på å ta lengre pauser og kortere strekk.

Alt i alt bedre enn jeg kunne håpe på fra Molly sin side - jeg må derimot skjerpe meg. Miljøtrening for far neste!

Blir forresten litt rørt av å tenke på hvor mye flinkere Molly er blitt det siste året. En slik fellestrening ville vært et lite mareritt i fjor sommer, med null fokus. Modningen har vært enorm i slike sammenhenger, og det som var et slit da er en glede nå. Nå kan vi liksom jobbe med skikkelige ting, og det føles godt.