Sau i sporet...

Ny sporkurs-oppfølging i kveld, som vanlig på Saksvikvollen.

Det begynner jo å bli mørkere kvelder og sporene blir lenger og har lengre liggetid, så det ble bare ett av dem i kveld.

Siden sist har vi gått lite spor i seg selv, men jobbet en god del med pinnene. Både spredt dem tilfeldig utover og fått henne til å søke dem opp (klikk og kvalitesmat ved funn) og lagt i korte spor på gress. Hun er kommet så langt at hun plukker dem opp og snur seg mot meg før hun slipper - og det holder jo i massevis.
I kveld var første forsøk på å legge dem i et spor i terrenget med "vanlig" lengde og liggetid.

Sporet: ca 300 meter, 105 minutters liggetid, vekslende terreng mellom skog/lyng, myr og tørr lav. To 90-gradersvinkler, 3 pinner og tøysauen "Krølle" som sluttgjenstand.

Klok av skade fra Mollys forsøk på sette fartsrekord i øvelsen "spor med eier på slep" forrige gang, hadde jeg bestemt meg for å være på hugget helt fra påslipp. Ga kun halvannen meter line de ti første metrene til hun hadde sporet i nesa og gikk rolig (hehe alt er relativt) og konsentrert. Det fungerte meget bra, til tross for at hun var hørbart gira også i kveld. Holder litt igjen ved første pinne, og hun stopper og snur seg. Litt nølende og vil gjerne videre (måtte "dra" henne ut av spor-transen for å få belønt), men hun markerte i alle fall. La henne ned i et lite halvminutt og ga rolig godbiter før vi fortsatte.
På vei mot første vinkel så vi en saueflokk 40 meter til venstre... Men vinkelen var strålende, og andre pinne ble markert som første. Hadde håpet hun skulle plukke opp, men men. Ringet såvidt på siste vinkel - men kjapt rett på, før hun plutselig begynte å rote en del. Mye neseaktivitet over et stort område, kom på sporet igjen, så et nytt sveip i nærområdet. Da visste vi hvor sauen hadde krysset i alle fall... Så hun viste interesse, men forsøkte aldri å følge sauesporet mot der de sto. Virket som om hun først og fremst jobbet for komme inn på det riktige sporet. Tredje pinne ble jeg i tvil om plasseringen av, men plutselig sto Molly med pinnen i kjeften. Bra! Nå var hun skikkelig innpå igjen, og Krølle (heldigvis tøyutgaven av sau) fikk unngjelde 30 meter senere.
Ved sporslutt lå Molly og pustet rolig ut, mens familien Bædi brekte og bar seg 20 meter unna.

Instruktøren var veldig fornøyd, særlig med tanke på at sporet var ferskt krysset av 5-6 sauer. Fikk også skryt for mye bedre jobbing i lina fra meg, og at jeg leste henne godt. Og det er riktig at jeg begynner å se godt på henne om hun er på sporet, om hun "sjekker" eller om hun er ute å kjøre...

Alt i alt veldig positivt. Særlig at hun tross alt markerte pinnene, om enn litt for nølende. Men "skrekken" jeg hadde i forhold til pinnemarkering ser ut til å løse seg. Nå er det bare å øke utfordringene i selve sporet, og parallellt jobbe med å gjøre interessen for pinnene enda større.

Det blir forresten tre helger på rad nå fylt opp med hundeaktiviteter. Først skal jeg stille Molly både lørdag og søndag på Trondheim Hundefestival, helgen etter er det lydighetskurset med Niina Svartberg, før det helgen etter det igjen er agilityhelg i regi av dalmatinerklubben. Gleder oss - særlig til de to siste... ;)