10 august 2006

På sporet

I går var vi på den nest siste oppfølgingskvelden etter sporkurset. Sykdommen i sommer har gjort at vi ikke har fått gått så ofte vi ønsker, men på tross (eller på grunn) av det var det et heltent bikkjeskinn som kom ut av bilen til første spor.

Ingen tvil om at Molly kjente igjen stedet, for med en gang vi kom ut på veien opp mot sporet var det heseblesende trekking i båndet og piping.

Spor én var hennes første forsøk på å spore gjennom gruppe (fire stk sto i hvert sitt hjørne av en tenkt firkant, og hovedsporet gikk over to kryssende spor. Gruppa var også synlig for Molly. Å klare sporet gjennom gruppa var strengt tatt ikke noe problem - det var derimot sporstarten.

Instruktøren mente hun burde få påvirkning ettersom det var første gang med kryssende spor, jeg var vel mer i tvil (hun har aldri trengt å se sporlegger gå avgårde for å være tent på sporet, for å si det mildt). Resultatet var en hund ved sporstart som kauket av iver - jeg måtte ta henne bort og roe ned det hele. Da hun ble sluppet på, kokte det likevel fullstendig over og det gikk over stokk og stein. Etter 15 meter var hun vel 5 meter av sporet allerede - Ferske spor blir rett og slett for enkelt, tror jeg - hun trenger ikke å konse og havner ute på viddene...

Etter å ha slått ut et par meter på det første kryssende sporet (menneskene brydde hun seg ikke om), kom hun seg endelig innpå, og nå gikk det mye roligere (gallopperte ikke spor lenger). Hun tok to vinkler og begge gjenstandene fint, men vi hadde et ytterligere c-moment da jeg fikk lina i løkke rundt beinet og måtte foreta en panikk-stopp for å redde huden på leggen.

Etter dette komi-sporet ble vi skjønt enige om at påvirkning virker mot sin hensikt på Molly, og at det neste skulle få ligge lenge og være nokså langt.


Det andre sporet la vi ut for hverandre. 300 meter med to 90-graders vinkler og 2 gjenstander. Liggetid 90 minutter, lett regn. Vekslende terreng mellom åpen myr, og skog med halvhøy vegetasjon. Var igjen veldig intens ved sporstart, men ikke like på bærtur som på det ferske sporet. Sånn noenlunde på fra start, men er såpass heit at hun går "slalåm" og slår stadig en meter eller to ut til hver side. Første vinkel etter 100 meter, og etter den var det andre boller. Ble mer nøye jo lenger ut vi kom, tok 2. gjenstand og vinkel veldig fint.

Rådet fra instruktøren var å gå lange spor med mange vinkler og lang liggetid framover. Hun rådet meg også til å sette/legge ned hunden og få litt ro etter hvert gjenstandsfunn før hun fikk gå videre. Hun bekreftet i så måte det jeg har tenkt på selv, og det er jo fint :)

1 kommentar:

Vegard sa...

Ajaj... lovende og skremmende på en gang. Får håpe du overlever Farbror Brøsts minnemarsj da, jeg er litt skeptisk...