Ut på tur - ikke lenger sur

Hadde egentlig ikke tenkt å skrive i bloggen om "vanlige" turer, men dette blir et unntak... :)

De siste par dagene har jeg, uten at jeg helt skjønner hvorfor, vært sur, utålmodig og urettferdig mot Molly. Jo, hun har vært en smule masete, men så har jeg kjørt henne ganske kraftig på aktivitetsfronten også - samtidig som hun sliter litt med smerter fra kloa som ble revet av.
Jeg har tålt ekstremt lite, hatt kort lunte og generelt vært en dust. Og det merker jo bikkja, og blir mer usikker rundt meg... ond sirkel...

Så i går bestemte jeg meg for "bare" å gå tur. Ikke en eneste kommando, ikke et eneste krav. Det er blitt lite av det i det siste, ingen av oss har hatt overskudd til å traske rundt de dagene vi har trent.
Vi gikk Våttåkammen fra baksida; stupbratt, ulendt og fælt, men til topps kom vi :) Molly koste seg og sprang løs - mens jeg diltet etter, sugde inn friskluft, nøt utsikten og fikk luftet ut litt slagg i topplokket. Og det hjalp, kvelden ble fin og rolig med sliten og fornøyd hund og en eier som ikke lenger hadde skuldrene oppunder øra.... Deilig...

Må jo nevne at vi både var på treningsgruppe lydighet tirsdag og siste kveld på sporkurset onsdag. Flink på tirsdag, litt mer så som så på onsdag (hun holdt bokstavelig talt på å slite skuldra mi ut av ledd - den var på vei ut men fikk den på plass :-o ). Villskapen i sporet var tilbake og det gikk 150 meter før hun fikk skikkelig fokus. Sporet var det lengste hun har gått, og siste halvdel var fin (bortsett fra at hun kun plukket 2 av 5 pinner). Det var lagt inn kryssende spor, og etter utslag på et par meter til hver side kom hun fint innpå igjen.

I helga er det agility med dalmisklubben. Får se hvor lenge vi holder på, tror jeg må ha et lite øye på hvor intenst jeg kjører henne...