Er det ikke det ene, så er det det andre...

Joa, så klart måtte det bli sånn... Etter å ha ventet en drøy måned på at Molly skulle bli fit for fight, så det for noen uker endelig ut til at kloa hadde vokst ut slik den skulle. Back in business, med blant annet sporkurs i dalmisklubben!

Men: Mer eller mindre på dagen da Molly kunne friskmeldes, ble jeg selvfølgelig dårlig. Våknet en dag med det som kjentes ut som et giga-rusk på øyet, og brukte hele dagen på å finne det. Fant det ikke - heller ikke neste dag - og det bar på legevakta. De fant en ganske alvorlig Keratitt (betent sår på hornhinna), sykmeldte meg og satte meg på strengt dråperegime. I ei lita uke måtte jeg dryppe to forskjellige dråper én gang i timen - også om natta - senere har det heldigvis blitt adskillig skjeldnere. Det er straks en måned siden det brøt ut, og er nå gått over fra antibiotikadråper til kortisondråper (for å hindre arrdannelser). På grunn av at jeg likevel stirrer på en dataskjerm hele dagen på jobb, har jeg måttet ta datafri på privaten. Derfor lite oppdatering her den siste tida :)

Det som har skjedd har lagt en liten demper på hundeaktivitetene også - men ikke like mye som snøen og ikke minst mørket har gjort. Mørkt når man drar om morran og mørkt når man kommer hjem... for noe skit... Har jo aldri likt å gå tur langsetter veien, men nå er man jo pent nødt. Vi har basket oss svette i den lille lysløype-sløyfa ved golfbanen et par ganger, men også der må vi forsere flere hundre meter i stupmørket for å komme fram til det saliggjørende lyset... :(

På grunn av skader og sykdom hos oss begge, fikk vi ikke med oss mange gangene av treningsgruppa i LP. To av seks ganger... Likevel fornøyd med det lille vi fikk med oss. Er egentlig imponert over Molly særlig i fellesøvelsene. Ser jo at hun jobber hardt med seg selv for ikke å sjekke ut de andre som står/sitter/ligger linet opp, men innstillingen og forståelsen for hva jeg vil hun skal gjøre er det ingenting i veien med. Så fikk jeg også oppleve hvor mye generalisering har å si - også for en stakkars eier. Prøvde fri ved foten med kommandant for første gang, og Molly gikk helt rævva dårlig. Flere ganger prøvde vi, og det ble bare verre. Helt til en av de andre spurte om jeg ikke hadde noen kommando på øvelsen? Der hadde jeg bare trasket i vei uten å si noe som helst - nervøs som jeg var med tilskuere, "dommer" og det hele... :) Enda en god grunn til å tenke seg godt om før en skylder på bikkja, he-he...

Har ellers hatt et par skikkelige økter denne uka etter et langt opphold. Litt rustent, kan vi trygt si... Fri ved foten begynner å bli skikkelig lekker etter en oppfrisking av venstrevendingene. Utholdende er hun også. Men "stå"... der kommer vi liksom ikke videre. Får ikke til den bråstoppen jeg vil, og titt og ofte stopper hun ikke i det hele tatt. Jeg vet at det er en grunnferdighet vi har slurvet forferdelig med - og det er vel det som vises nå? Den ligger ikke akkurat langt framme i minnekortet, det er sikkert og visst.

Når jeg først er i gang kan jeg også nevne sporkurset med dalmisklubben. Instruktør var Petter Flisen, som er hundefører i politiet og som også konkurrerer i IPO og bruks.
Jeg må si det var flotte greier, i alle fall for oss på det stadiet vi er inne i. Har jo fått et problem med overopphetet sporgang - og stikk i strid med den forrige sporinstruktørens forsikringer om at det "vil gå over", har det bare blitt verre. Hun har aldri gått spor så dårlig som nå. Petters filosofi var at man skal trene inn nøyaktighet først, så kan man jobbe med fart etter hvert som du har nøyaktigheten du vil ha.
Som IPO-mann var han stor tilhenger av godbitspor og sterk motstander av påvirkning i sporet. Han ga oss følgende "treningsprogram" (som ga merkbare resultater allerede første dag): Tråkk opp ei rute på 1x1 meter, og strø masse godbiter inni. Begynn deretter på sporet et par meter ved siden av, og la hunden "gli" inn på det. Ha deretter et godbitdepot etter fem meter, deretter med mellomrom på maks 20 meter. Filosofien er at mat demper aktivitetsnivået, og vi fikk beskjed om å observere hundens adferd mens den guflet i seg. Dersom halen fortsatt var høy og veldig aktiv under spising - bruk enda flere godbiter (og gjerne av så dårlig kvalitet som mulig - FOR god mat kan høyne aktiviteten i stedet for å dempe). La lina være slak når hunden spiser, stram line høyner akt. nivået. Samme med problemer i sporet som vinkler osv.
Veldig lærerikt, og litt annet enn "skure og gå"-greia vi var vant med. Han var ærlig å sa at det som regel krever tid og mye jobb å få tempoet ned, men han mente det var mulig dersom vi fulgte dette opplegget i 20-30 spor framover.


Er forresten siden sist blitt utfordret på noen spørsmål fra Annette som jeg (endelig) skal prøve etter beste evne å svare på:

4 jobber jeg har hatt: Av mer eller mindre faste jobber har det ikke vært så mange som fire gitt. Jobbet i noen år som miljøarbeider ved flere boliger for psykisk utviklingshemmede, og nå jobber jeg som journalist i Adresseavisen (for tiden som redigerer). Så er det sommerjobber da - jobbet litt som laboratorieassistent og verkstedassistent ved et geoteknikk-firma

4 filmer jeg kan se flere ganger: "Seven", "Festen", "Ringenes Herre"-sulamitten og "24 Hour Party People"

4 steder jeg har bodd: Har bare bodd 2 steder jeg; Trondheim samt 2 år i Volda da jeg studerte. Hjemmekjær? Definitivt :)

4 TV-serier jeg ser på: "Sopranos" er den eneste jeg MÅ få med meg, men gløtter innom ting som "24", "Prison Break" og "Ingen grunn til begeistring" dersom jeg ikke har noe bedre å ta meg til...

4 web-sider jeg besøker daglig: Daglig er kanskje å ta i litt hardt på alle disse, men besøker jevnt og trutt Hundesonen.no, adressa.no, canis.no og forumet på www.visi.com/fall/ (verdens beste bandforum, til verdens beste band akkurat nå)

4 favoritt matretter: Hmm, det må bli noe indisk, selv om det varierer fra sted til sted hva som er best. Av norske greier elsker jeg sodd, pinnekjøtt og en skikkelig mør indrefilet av elg.

4 steder jeg trives: På rockeklubben, i sofa/seng, på treningsbanen og i skogen.

Sender utfordringen videre til Vala