En purkete pappadalt

Siden den siste løpetida har Molly forandret seg ganske kraftig. Jeg har sett endringer i adferden etter hver løpetid, men aldri noe i nærheten av det som har skjedd nå.

Særlig to viktige ting har endret seg. Vi tar selvfølgelig det positive først ;) :

- Endelig ser det faktisk ut til at hun er blitt ordentlig voksen. Tendensen har jo vært der en stund, men fortsatt har hun funnet det nødvendig å utvise barnslighet på høyt nivå ved enkelte andledninger. Men nå har jeg plutselig fått en hund som nesten ikke finner på tøys, og som er blitt veldig lydhør og opptatt av pappa. Løs på tur kan hun finne på å gå fri ved fot med uavbrutt fokus i fem minutter i strekk. Jeg blir nesten litt beklemt, gir henne frikommando og vil at hun skal tøyse rundt, men den gang ei. Hun er nesten som limt til meg. Hun reagerer også tvert på innkalling, selv når det er andre hunder i nærheten (nesten særlig da). Veldig uvant og nesten litt nifst - men for all del, jeg klager overhodet ikke :D

- Så til det litt mindre hyggelige: Holdningen til andre hunder er forvandlet fra rabiat lekelyst til adskillig mer skepsis. Nå kommer jo ikke dette som noen bombe; hun er jo en litt usikker hund som alltid har vært veldig "vær så snill og lik meg" overfor andre hunder i stedet for å gi litt faen som tryggere hunder gjør. Samtidig har hun jo brummet litt til jevnaldrende tisper sånn innimellom det siste året.
Men nå sert det rett og slett ut til at hun ikke ser vitsen i å leke med andre hunder lengre. Greit nok det - men jeg ser at hun rett og slett synes det er litt masete og ukomfortabelt. Hun søker til meg som for "beskyttelse", og kan si fra ganske kraftig overfor intense unghunder. Det går greit når hun er løs - da kommer hun seg unna og inn til meg. I bånd er det adskillig mer spent. Da er hun ikke spesielt trivelig. En klassisk sak det der. Samtidig kan hun vokte ganske intenst gjenstander som er "våre" og som andre hunder kommer i nærheten av. Hun er på vei inn i en innbilt-periode, som tidligere har vært vanskelige, men jeg vil ikke la det være noen sovepute heller.

Nå skal det sies at per dags dato aldri har vært i skikkelig bråk. Det blir som regel med litt knurring og reising av bust. Men så er jeg også ekstremt oppmerksom på at hun ikke skal få noen som helst slags gevinst ved å være bitchy, og fjerner henne fra enhver situasjon der det kan tenkes å utvikle seg. Heldigvis har lydigheten blitt mye bedre i takt med surhetene, så det går bra å kalle henne ut av situasjonene.

Det er jo to måter å løse dette på. Enten å akseptere at hun ER usikker og aldri kommer til å gå perfekt sammen med alle andre hunder, men holde henne i sjakk med ren lydighet. Eller å prøve en (i dag) lengre vei med å prøve å gjøre henne tryggere. Alderen hennes taler jo definitivt mot det siste, mens den første taktikken ikke holder når man møter løse hunder uten kontroll som kommer stormende uansett hvor god kontroll jeg har på Molly.

Jeg ser ikke på dette som noe veldig stort problem. At hunden ikke liker alle andre hunder er ingen katastrofe - det er jo heller ikke slik at hun er rabiat på noen måte. Av ti hunder vi møter har hun "issues" med kanskje to av dem. Men det skjer ikke sjeldnere, for å si det sånn. Jeg er optimist med tanke på lydigheten hennes, og føler jeg kan kontrollere henne veldig bra etter hvert.

Vi får nå se, dette hundelivet har nå sine ups and downs som vanlig. I løpet av våren skal vi forøvrig på nytt agilitykurs og muligens enda et Ellinor-kurs i regi av dalmisklubben. Vurderer også å melde oss på vårens LP-treningsgruppe i Nidaros.